Jeg fikk en grunn, desverre.

Jeg har ikke for vane å gå i fakkeltog, har faktisk aldri gjort det. Jeg har til og med skrevet en blogginnlegg om det, tror jeg, hevdet at landet ikke skal styres av fakkeltog. Jeg er redd at jeg til og med har sagt at jeg skulle like å se grunnen til at jeg havnet i et. (Å, hvor kjekk jeg har vært)

Nå har jeg gjort det og grunnen var inderlig og uendelig. Men det ble et aldeles magisk tog.

For det første ble det omdøpt til rosetog (bra) og så kom det ikke av perrongen fordi toget trengte/kunne ikke bevege seg da det rakk hele togsterekningen!! Hele byen var så fullpakka at hele byen var et stort tog. Alt var fullt, fra Aker Brygge til Sentralbanestajonen, Vika til Domkirken, Festningen til Youngstorget.

Karl Johan så slik ut fra Østbanen:

Mot Rådhusplassen, på vestsiden slik:

Det var helt tettpakka, det var så stille, det var så godt å være der. Å stå inne i folkemengden hvor alle løftet sine blomster opp på strak arm var aldeles magisk, aldeles magisk.

Det var så riktig å være der, det var så riktig å gå i “fakkeltog”. Måtte det bli den eneste gangen.