Søvn

Her lå jeg i 7 timer sist natt. Nydelig. God pute, ny varm og lang nok dyne. Kl-0600 var jeg uthvilt og i kjempeform og klar for en ny dag.

Forrige natt ble det bare snaut 2 timer. Det var ikke bra. Dagen var meget tung og det fortjente den ikke. Derfor var det så bra å konstatere at søvn er og blir avgjørende for så mye, f.eks. velvære og prestasjonene dagen derpå. Jeg visste det jo, men en sjelden gang dytte morgendagen ut i det ukjente. Så moralen er og blir: – Man skal sove om natta.

Hjerte vant.

I natt var det igjen Super Bowl, nr. 44 i rekken, eller XLIV som kampens logo i romersk skrift viser. Med en field goal fra 53 yrds. i sudden death (?) slo New Orleans Saints ut Minnesota Vikings i NFC-finalen og vant retten til å møte AFC-vinner Indeanapolis Colts. Hestesko mot speidermerket.

I oppkjøringen til verdens mest spektakulære idrettsarrangement var det stor enighet om at hjernen sa Colts, hjertet Saints.

Det ble en kamp mot klokka både for meg og spillerne. Når det starter kl. 0030 og det er jobbedag i anmarsj, blir jeg litt stressa. Da Colts ledet 10-0 og Saints ikke klarte den siste yarden på 4-5 forsøk inklusive en mislyket two-points conversion i slutten av Q2, gikk jeg å la meg. 01:50.  Dette går hjernens vei. (valgte også da vekk The Who-konserten i pausen).

Kl. 02:56 kom det sms fra datter som sa at det stod 16-17 og ”veldig spennende”. Opp igjen og ja, det var både spennende og gøy. Saints hadde mange gode drives, var i støtet og til og med et nytt forsøk på en 2pc gikk hjem. Kampen sto og vippet, den hadde inneholdt det meste unntatt en interception. – Den kommer nå, sa en i panelet. Den kom 3 sekunder etterpå! Den 4. lengste i en Super Bowl ever. Strålende, hjerte vant og jeg tror også at spillet vant noen hjerter i Norge. Bra kamp, bra panel, bra resultat.

Neste år ønsker jeg meg flere kamper og finalen på en lørdag. Både hjerte og hjerne står bak det.

Unike Trondheim

Ingen er som trøndere, hevder menge og ihvertfall de selv. Dette gjelder også Trondhjem-ere selv om 1/4 av innbyggerne er studenter fra andre deler av landet. Joda, etter å ha vært der noen ganger nå så kan det bekreftes. De er naturlig nok veldig stolte over det. La meg gi et par eksempler på hva “det” kan være.

Nidelven (stille) er sentral i byen. Den meandrerer ut mot fjorden og gjør en østlending ganske forvirret. Jeg er vant til at en elv renner ganske rett og kommer derifra f.eks. øst og renner vest. Men slik er det ikke her for her er det Nidelv i alle himmelretninger og jeg blir ganske forvirret. Det betyr mange bruer og en sentral er Elgseter bru. E6  går over den og det har jeg også gjort noen ganger. Uansett når så er det motvind. Pussig.

En annet unikt forhold er forgjengerovergangene i lyskryss. De er markert som overalt eller i verden, men det blir grønn mann på alle fire stolpene. Det resulterer i at det er mulig å gå på skrå rett over krysset – og det gjør folk. Det er ike slik lenge, men lenge nok. Jeg er ikke helt sikker, men tror det er ganske smart, faktisk.

Twitter

Sosiale medier har mye i seg; levesett, framtid, teknologi, tidsutfordring, personvern osv. Jeg har vært på Facebook lenge, Twitter også, men det er Facebook jeg er aktiv på. Har tenk som så at twitter har i seg kun stausvinduet på Facebook slik at ved å være aktiv på begge blir det på en måte dobbelt opp. Men jeg blir mer og mer lei hvem som er venner med hvem, hvem som har funnet hva på Farmville og hvem som er blitt med i gruppen a la “Vi som har etternavn som slutter på -sen”. Snart kommer nok hvem som har funnet påskeegg igjen.

Jeg er langt over middels når det gjelder å la andre få vite hva jeg driver med. Ikke noe problem med å offentliggjøre når jeg går på do eller skøyter. Kan gjerne ha på meg GPS og kamera for den del, men interessen og tidsbruken på  markedsføringen av egne aktiviteter og innkikk i andres begynner nå å avta.

Jeg bruker nå Facebook mest til å si noen meninger, noen korte kommentarer. Ikke bare om politikk, men om ting og tang. Snakket med datter om dette og hun er klar: da er Twitter tingen. Og når datter gir råd har jeg erfart at det er lurt å høre etter. Jeg har sett på Twitter igjen og går nå inn i en aktiv kvitring. Så får vi se.

Jeg spurte datter; hva blir det neste?  Jeg venter på svar – og anbefaler henne- mens hun tenker, å høre på Ingrid Olava.Worrier song.  Der er det noe. Den har elementer som kan ta den og henne langt avsted.

Legene bør ikke sykmelde

Det er ikke måte på hva sykefravær diskuteres om dagen – og med rette. Jeg syns dagens ordning er både pinlig og ødeleggende for det meste; arbeidsmoralen, samvittigheten, samfunnskostnadene, legene, arbeidgiverne, arbeidstakerne, omdømme osv. osv.

Men noe sier meg at vi nå er på rett spor takket være Hanne Bjurstrøm. Jeg har faktisk tillit til henne (forgive me Erna). Det er noe ved den dama som får meg til å tro at hun får til både IA-avtalen og dermed ned sykefraværet. Hun har et meget behagelig vesen, tør å tenke nytt og snakker om vanskelige saker uten å stigmatisere og låse posisjoner. Der Jens, der har du gjort et varp. (jeg tror også hun får NAV på beina)

Jeg har ikke hørt henne sagt dette, men jeg vil ikke blir overrasket hvis hun snart sier: sykdom og fraværet er en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Mao. bør ikke legene ha noe med sykmelding å gjøre i det hele tatt. Legene bør konsentrere seg om å få folk friske.

Skidag

Velferdsutvalget arrangerte skidag. Skigruppa DFI holdt kurs i smøring og teknikk, klassisk og skøyting. Så var det stafett. Jeg var blitt lurt med på rådmannslaget, men stilte to betingelser: blått føre og ikke langt. Det ble ingen av delene; lilla føre og hele 750 meter. Gikk startetappen og hang meg Sterke-Steinar. Det straffet seg kraftig for etter første- og eneste motbakke bar det slutt. Da tenkte jeg som Nordtug: nå gjelder det bare å komme seg i mål. Det gikk, men duverden for en nyttig øvelse det var å gå tom for luft og all kraft forsvant.

Lærerne fra Dyrløkkeåsen vant, me n vi ble nr. 2, mest takket være ;marcia Longa-Bjørn. Han tok in det jeg tapte o g litt til Dessuten hadde han smurt skia mine og makan til feste har jeg aldri hatt.

Billitt barnehage stilte med 2 lag!! – og bare gutter!!  6 av 12 som jobber der er gutter. Norgesrekord i en barnehage? Noen bedre? Som eneste lag hadde de da også egen heiagjeng – med plakater. Stilig. De er inne på et godt spor på Billitt. Lykke til videre.

A-pressen

Amta presenterte seg på næringslivsfrokosten i dag. Redaktør Morten Øby orienterte. Amta dekket seansen ved kanonjournalist Pål Mørk.

Hr. Mørk i forkant med kamera og blokk. Redaktøren skimtes over Lloyd Klüvers brede rygg og tynkkledde hode.

Et viktig skille i avisverdenen er at eierne ikke blander seg inn i det redaksjonelle. Da vil jeg tro at det klør litt ekstra i noen politiske eierfingre fordi eierne er: LO og Fagforbundet: 45%, Arbeiderpartiet: 47%, Fritt ord: 7%.

A-pressen er en politisk uavhengig avis, understreket redaktøren. Javel, tenker jeg og lurer da på hva som er verst forham: være politisk uavhengig, levere de 17% i avkastning som eierne krever eller holde dem unna fatet.  Her er det lett å se gjennom fingrene for alle parter – for ikke å si journalistene.

Nesodden er stedet.

13. februar er det ball på Oscarsborg. For damenes del er utfordringen at utringingen må være en annen enn sist gang, sist ball eller noe lignende. Jeg forstår det, men at Nesodden da er stedet forstod jeg ikke helt. I tillegg er det ikke uten risk å kjøre der fordi det er så stor kenguru-fare der, spesielt på Fagerstrand.

Men alt gikk bra. Kankje det var min japanske trolldom som reddet både kjolestyret og kenguruene.

Denne er kjøpt på Itsukushima Shinto Shrine  ved Hiroshima som står på UNESCOs World heritage list. Den beskytter meg når jeg kjører bil, innkjøpt for å bistå meg, berolige min datter som sier jeg kjører helt for j.. .. .dårlig. Solveig hjelper ingenting på.

Stavhoppshopping

Jeg liker at det er høyt under taket. Det er det ute – og inne i  hus slik som idrettshaller og . . . kjøpesentre, ihvertfall Nordstan i Göteborg.

Sist lørdag var det en internasjonal konkuranse midt i mellom äfterjulsrea-handlende svensker – og noen nordmenn. Det var kun herrer som konkurrerte, men jeg finner ikke igjen bildet så vi får ta til takke med verdens beste kvinnelige, Jelena Isinbajeva. Jaja, vi klarer vel det.

Tror ikke dette kan kopieres på Drøbak City, men hva med stille lengde, Leif?

Hundebæsjfritt

På Drøbak Torv i dag varmet sola. Herlig. Hvitt, lyst og fint.

Rundt omkring i Drøbak er det nå mye gult i brøytekanten. Ok. Men det er også utroilig mye hundebæsj. Det virker på meg som om hundeeierne om vinteren er litt mer slappe til å ta opp boffens ekskrementer, kanskje fordi de satser på at det hele forsvinner i snøen. Men på Drøbak torg er det hundebæsjfritt. Kanskje det kommer av kommunens stativ med hundebæsjposer benyttes? En flott sak med et sponsorskilt på – som kanskje har finansiert det hele? Jeg vet faktisk ikke, men jeg syns det er et bra tiltak for et rent og pent Drøbak.