Pia og den forbudte katten

Naboen, Overgaards, har alltid hatt katt. Nåværende, hr. Amundsen er den 3 siden vi kom hit i 1984. - Det er litt egypter i ham, sier matfar Hugo. Den forrige het Mikkelsen og var en skogskatt.  Uansett rase, katter sover mye. – De ligger på lading, sier Solveig, som f.eks. slik:

Nå er det både kaldt og mye snø. Det er dårlig puse-ute-vær, så de nødvendige ærender blir fort gjort. Hans forsøk på å komme inn igjen til egen ladestasjon er ikke mange og/eller lange. Da er vårt dørvindu ved tv’n en kjærkommen nødhavn. Og vi er klare til både å smeike, preike, klø og tilby midlertidig ladestasjon. Det er sjelden han må forsøke naboen våres på andre siden for der er det kun pipa som er godkjent inngang. (i disse nissetider er det dog ikke så dumt tenkt)

Jeg har alltid hatt katt, men da Pia gikk på en kjempeallergismell i en alder av 3 år,  opphørte dette umiddelbart. Dyrlegen neste med Sophus. Allikevel tar hun det ut Amundsen, eller Pusi som vi kaller ham. Da vi kom hjem i ettermiddag ble Amundsen sluppet ut fra eget hjem, men smatt inn – da som Pusi, hos oss og kløingen startet. Kan dette kalles allergisk kløe?

Ja, til og med lukting:

Men der går grensen, altså.

Så ha’ræ vekk, jeg ville bare låne ladestajonen litt.

Godt Nytt ladeÅr.

Jens i 100. Fortsatt full gass.

 Jens Stoltenberg gir seg i gjen. Nok en gang forsøker han å få til det eneste som virkelig duger mot økt sykefravær – og som flere og flere kommer ut av skapet og er enige med ham i, nemlig redusert lønn. Nå hadde jeg en viss forhåpning om at han skulle få det til. Men nei, selv om nypåtrådte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på onsdag sa til Dagsavisen at hun ville ha flest mulig modeller på bordet,inklusive den svenske, smeller statsministeren til i et nyttårsintervju i dag med å si at: joda, vi er avhengige av at sykefraværet går ned, men 100% lønn står fast. Vi må bare føre et nøyere tilsyn med de som er syke!!?? 

Jeg ser for med 1000 nye funskjonærer/byråkrater som skal passe på at vi går på jobb og ikke på shopping. Hvor bærer dette hen? Nye funskjonærer som passer på disse igjen? 

Noen spurte en gang: hvem skal vokte vokterne? 

Det som er sikkert er at alle disse stemmer på de som betaler lønna dems uansett om de er på jobb eller ikke.  De fleste tror det er statskassa. Og hvor kommer de pengene ifra? Jo bl.a. avgiften på biodisel.

Hvor går grensen for julemat?

God jul. Tradisjonene er sterke vedr. julemat. Mest går det i ribbe av svin eller får og torsk. Garnityret varierer litt, men er å finne bland kålrotstappe med eller uten gulrot, erterstuing, surkål, rødkål, svisker, tyttebærsyleteøy, sennep, ja til og med øl og dram – og kanskje til og med julevenageliet.

Like før jul ble årets siste ordføremøte i Follo avsluttet med en juletallerken på Pepper på Ski storsenter. Den hadde både ribbe m/sprø svor, medisterkake, medisterpølse og surkål. Men så begynner det: at noe av dette lå oppå ei loffskive fikk passere, men at 1/4-av tallerkenen var fylt opp ruccula-salat ble for mye.  Der går grensen. Det er mulig den er både god, sunn og bra for et eller annet, men til julemat? Nei, Pepper fikk pepper, – men det hadde de kanskje (fått) nok av fra før.  Fortsatt god jul.

God jul- nok en gang.

Juletreet har en sentral plass i vår julefeiring, ihvertfall lille juleaften da det skal pyntes. I år var jeg så tidlig ute som aldri førmed å anskaffe; forrige helg. Fikk et knalltilbud på et som var ssom spesialtilpasset til den tiltenkte plass  ved en ikke brukt utgangsdør. Mao. det hadde litt lite greier på ene siden. Men det åasserte ikke sensuren. Refusert. Basta. – Ok da, så jeg og for å beholde familiefreden beit jeg det i meg og gikk med på å kjøpe nytt. Etter å ha gravd fram bilen fra snøhaugen bar det ut på juletrekjøp nr. 2. Det gikk enkelt fordi det avslutta tydeligvis i går. Da måtte vi bare ta til takke med det vi hadde og resultatet ble slik:

Det må vi leve med i 13. dager. Det må gå. Det skal vi klare. 

Når det gjelder julegrøten – og mandelen, så skjedde noe nytt. Jeg så den på egen tallerken, tok litt mer for å skjule den og gafla i meg som bare det av den sist pålagte grøten. Trodde jeg. Der kjente jeg mandelen laaaandt nede i halsen. The point of return var passert så det var bare å snakke til seg gevinsten i etterkant. Det gikk bra. 

I ettertid sier disse to episodene med én ting: jeg begynner å ha lagt bak meg noen juleaftener. Forsøk på formasjons- og kostnadsreduksjon på juletreet hører pensjonister til, likeså å svelge mandelen. Ja ja, der er vi, kommer ikke bort i fra det.

God jul ønskes alikevel til alle. Ikke noe triks med det.

Godt planlagt julegate

Plan- og byggeavdelingen i Ski kommune har en egen julegate. Den åpnes alltid offisielt av ordførerer Stub ved at han klipper over et kort, rødt bånd, også kalt ”en stubb”. Ordførermøte var invitert på befaring.

Jeg merket meg spesielt denne julehilningen fra geodata.

Nils Åge Jegstad

Nils Åge Jegstad er fylkesordfører i Akershus og han gjør en veldig bra jobb. Litt spesielt er det at han er fra Høyre, et parti som vil legge ned fylkeskommunene, men han gjør det beste ut av situsajonen for ansvarsområdene; skole (vgs), samferdse, kultur og helse. Spesielt i området samferdsel begynner han å ruve. Et eksempel: kollektivtrafikken. Nå har flertallet i fylkeskommunen (H, Frp, V og KrF) vedtatt å redusere antall takstsoner fra 88(?) til 3!! Ja 3. Det koster ca. 100 mill. i året og vil sannsynligvis medføre at enda fler vil kjøre kollektivt. Pga. denne beslutningen ble handenne uke kalt inn på teppe til Samferdselsministeren, dvs. hennes statssekretær Erik Lahnstein, som har meldt overgang fra Kleppa til Gahr Støre, var bekymret for:

1) det ville bli alt for mange som ville kjøre kollektivt (underforstått for få som kjører bil og betaler bompenger – som finansierer mesteparten av Oslopakke 3)

2) ordningen ville ødelegge prisnivået andre steder i landet  

3) Flytoget ville gå konkurs  

Gratulerer Nils Åge og Akershus Fylkeskommune, snakk om å vise hanlingskraft, utforder dobbeltmoralen og paradoksene.

Julegleder

I går var jeg nisse på Heer barnehage – for andre år på rag. Hyggeleig å få fornyet tillit til denne viktige oppgaven. Mange små har fått noe å tenke på, tror jeg. Det er en stor lykke å komme inne etter å ha blirr ropt på til de grader. Jeg ser alle sjateringer fra frykt til fryd i barneøynene – der de sitter vaglet. opp.

I år hadde nissen satt opp med mobiltelefon – i tilfelle nissemor ringte. Benyttet anledningen til å ta et bilde av de håpefulle.

Juleavslutning

Årets siste kommunestyre ble holdt på Folkvang. Dette hovedsakelig for å forsøke å få til en “Kommunestyrets julemiddag” litt utover egen kantine med dårlig tid, papp og plastik. Det lyktes vi med; nydelig mat og fiiin stemning, taler, sang og et solid langbord. Ble overtalt i siste sekund å gå fra 7-mannsbord. Vet ikke hva det kommer av, men jeg er nok ikke norsk nok til å mene at langbord er det eneste svaret ved enhver anledning. Jeg mener faktisk det motsatte. Men etter et enstemmig vedtak etter en god prosess med budsjettet blir man kanskje litt mer medgjørlig.

Mye lys

Vi nærmer oss den 21.desember. Da snur sola. Nå trenger vi ekstra lys og dagen i bar preg av det helt fra begynnelse, Et julecruise kom inn fjorden og et Lucia-tog dro gjennom rådhuset. Lys er fint og koselig, lysere tider enda bedre.

Arcadia på 82972 dwt. (det er stort) kom fra Hamburg og passerte Oscarsborg 0755,  akkurat før lyset ble slått av. Det rakk ikke Københavnbåten som passerer ca. 0815)

6.klasser på Drøbak skole holder tradisjonen oppe. Takk Kjell.

Geir Lundestad

Direktøren for Nobel-instituttet er en fokusert person om dagen. Det er jan jo alltid på denne tiden av året. Han er mannen som alltid står til høyre for døren, bak nobelkominteen leder da mottaker av The most prestigous price in the world blir offentliggort.

I går fikk han selv en pris. visitOslo feiret seg selv, 80 år, men en mottakelse i Det militære samfunn. 300 gjester og hyggelig var det selv å bli beærte ved åpningen ved å bli ønsket spesielt velkommen. Prisen som Årets Osloambassadør gikk da til Nobelkomiteen direktør – som takket humiristisk og tankevekkende på sin klingende dialekt. En god utnevnelse. Gratulerer.